Helle skrev:Jeg svarer med en ny lenke:
https://www.sciencebasedmedicine.org/ep ... -it-means/
Altså, nå har jeg ikke re-lest Canis-artikkelen eller lest den du postet nøye, ei heller har jeg lest nøye hva som står i den jeg poster her, men jeg tror den forklarer hva jeg er skeptisk til, og forhåpentligvis er den seriøs. Som helt blank på biologi, slik jeg er, så er det vanskelig å bedømme om en artikkel er svada eller kan tas seriøst. Ekstra vanskelig blir det naturlig nok når artikkelen inneholder både vitenskap og noe man ikke helt vet om er svada eller vitenskap.
Kort oppsummert har jeg problemer med den tankegangen som går ut på at man kan tenke på seg sydom såvel som tenke seg vekk fra sykdom.
Men det står da ikke nevnt med et ord noe om å tenke seg syk eller frisk i den første artikkelen? Jeg kunne ikke se mye i linken som du gav som sier i mot det som står i artikkelen fra Jenny Nyberg? Utenom en ting: "Again, epigenetics, strictly defined, is about heritable changes in gene expression. What is being described here is any change in gene expression that can be induced by outside influences. They are not the same. Again, epigenetic changes are long term changes that are potentially heritable, and, as I pointed out above, most epigenetic changes are not passed on to offspring, certainly not to the point that they have a detectable effect on evolution. The rest is gene regulation, which is often transient but, depending on the process, can continue long term for as long as the stimulus causing the change in regulation is present"
Motsier ikke han seg selv her? Først sies det at epigenetiske endringer er langtidsendringer som er potensielt arvbare - og så sies det at de ikke blir ført videre til neste generasjon?
Men etter å ha lest artikkelen din, Helle - synes jeg den artikkelen jeg linket til virker ganske bra. Den er jo også skrevet 3år etter den artikkelen du har linket til og det er vel en sjanse for at kunnskapen siden den gang har endret seg. I hvert fall har artikkelen 4 kildehenvisninger fra 2013 og senere.
Jeg vet ikke, det jeg tenker er kanskje at det er noe overdrevet hvor mye traumer påvirker? Som deg er jeg heller ikke biolog, og så vidt jeg har forstått er ikke alle biologer enig i det epigenetiske feltet heller? Så hva vet jeg, jeg er ikke kvalifisert til å avgjøre en dritt.
Jeg tenker at det i hvert fall ikke skader å ha dette i bakhodet. Skal man bruke en hund i avl som man vet har hatt en traumatisk opplevelse som har endret adferden drastisk så er det kanskje lurt å ha en plan for å hjelpe valper til å få et best mulig oppvekstmiljø?
Som nevnt, det jeg likte best med artikkelen var at den faktisk ikke var bastant og dro harde konklusjoner.
Red: shit det ble rotete!
